UV i Ny-Ålesund

Ozonlaget blir ofte kalt ”jordas solbrille” fordi det beskytter planter, dyr og mennesker mot skadelige ultrafiolette (UV) stråler fra sola. For høye UV-doser kan skade utviklingen og veksten til planter og mikroorganismer og blant annet føre til solbrenthet og hudkreft hos mennesker. På 1980- og 1990-tallet ble det observert en gradvis fortynning av ozonlaget de fleste steder på jorda. Hovedårsaken var høye utslipp av ozonnedbrytende stoffer. I 1987 ble Montrealprotokollen undertegnet, en avtale som forplikter industrialiserte land til kutt i utslippene. Etter dette har utslippende blitt redusert med over 95 %. Dette ser ut til ha positive effekter på ozonlaget. Det er likevel viktig å følge utviklingen i UV-stråling i tiårene som kommer. Her rapporteres overvåkingen av UV-stråling i Ny Ålesund, som ble startet i 1996.

 

Når man skal tolke resultatene fra overvåking, er det viktig å være klar over at det er mer enn ozonlagets tykkelse som bestemmer hvor sterk UV-strålingen vil være ved bakken. Andre viktige faktorer er solhøyde, skydekke, aerosoler og refleksjon fra bakken (f.eks. snø). 1 % tynnere ozonlag gir i overkant av 1 % økning i UV-nivået. Til sammenlikning vil et tykt skylag dempe UV-strålingen med opptil 90 %. Nysnø på sin side kan reflektere over 90 % av UV-strålene og øke UV-dosene ved bakken betraktelig.

 

Mer informasjon om overvåkingen står i indikatorbeskrivelsen. Hovedfunnene for overvåkingen er summert opp i figurteksten nedenfor. En utvidet beskrivelse og drøfting står i tolkningen.