PermafrostBytt til: IndikatorbeskrivelseTolkning   ParametreEn effekt av klimaendringene i Arktis er oppvarming og tining av permafrosten. I deler av Arktis vil dette medføre at store mengder av den sterke drivhusgassen metan frigis til atmosfæren. Dette kan forsterke de menneskeskapte klimaendingene betydelig. I tillegg kan permafrost som varmes opp og tiner ha betydelige lokale effekter. For eksempel kan tining i grunnen gjøre at bygninger og infrastruktur blir ustabile, og isrike fjellskråninger kan medføre fare for skred når tidligere frossen grunn tiner. Oppvarmingen i Arktis kan ofte ses tydeligere i permafrosten enn i luft og vann fordi endringer skjer langsommere her, slik at korttidsvariasjoner jevnes ut. Overvåking av permafrost har i de seinere år derfor fått økende interesse innenfor internasjonal klimaforskning. I 1998 ble det etablert et 102 m dypt borehull på Janssonhaugen, som ligger ca 20 km inn i Adventdalen fra Longyearbyen. Det er resultatene fra denne overvåkingen som rapporteres her. Mer informasjon om overvåkingen står i indikatorbeskrivelsen. Bakketemperatur permafrost 15-40 meterNeste oppdatering: Mars, 2013 Figuren viser temperaturen i permafrosten på 15, 25 og 40 meters dyp ved Janssonhaugen. Her ser man en tydelig oppvarming også helt nede på 40 meters dybde. På velegnede steder gir temperaturmålinger i borehull i permafrost robuste indikasjoner på endringer i klima. Temperaturvariasjoner gjennom året på bakkeoverflaten vil forsinkes mot dypet, samtidig som de dempes. Derfor er bakken på ca. 5-10 meter dyp varmest midtvinters. Ved 15-20 meters dybde er temperaturvariasjonene gjennom året utjevnet. Endringer i gjennomsnittstemperatur over flere år og tiår på bakkeoverflaten vil forplante seg som temperaturbølger til større dyp. Ved å observere endringer i temperauren på 30-60 meters dybde, kan en på bakgrunn av dette beregne temperaturendringer som har pågått over flere tiår på toppen av permafrosten. Målingene er derfor et verdifullt supplement til mer tradisjonelle klimadata fra værstasjonene på Svalbard. Dataene er filtrerte for å fjerne små (±0,02 °C) temperaturvariasjoner pga. sesongmessig systematisk støy i den automatiske datainnsamlingen. Credits: Meteorologisk institutt (MI)
Tykkelse på aktivt lag i permafrostenNeste oppdatering: September, 2013 Hver sommer tiner det øverste jordlaget av bakken som ligger over permafrosten. Dette laget kalles det aktive laget. Det aktive laget har siden 1998 blitt tykkere, slik at overflaten av permafrosten ligger ca 25 cm dypere nå enn den gjorde rundt årtusenskriftet. Denne tiningen kan på sikt skape utfordringer for stabiliteten av bakken. Nye områder kan bli mer utsatt for jordskred, landskapet kan endre seg og kulturminner i kystområder blir mer utsatt for økt erosjon. For flora- og fauna kan også denne økte tiningen være utfordrende, da for eksempel bakkeoverflaten vil bli mer utsatt for opptørking på sensommeren og viktige hiområder for polarreven kan bli mer utsatt for jordskred. Credits: Meteorologisk institutt (MI)
|
Indikatorer:Laster… |
