Årlig ferskvannsflux fra Polhavet i Framstredet




Parametre

Transport av ferskvann i Østgrønlandsstrømmen gjennom Framstredet overvåkes fordi dette kan påvirke det regionale klimaet i Nord-Europa. Nøkkelelementene her er at ferskvann påvirker dannelse av dypvann. Dypvannsdannelse påvirker igjen havstrømmer som har stor effekt på klimaet i Nord-Europa. I mer detalj er sammenhengene som følger:
Vannet i Grønlandshavet og Labradorhavet (som ligger på østsiden av henholdsvis Grønland og Canada) er utsatt for sterk nedkjøling i overflaten. I tillegg felles det ut salt når det dannes havis. Nedkjøling og tilførsel av salt medfører at vannet i overflaten blir tyngre og synker; det dannes dypvann. Det synkende vannet erstattes av varmere vann sørfra, sammen med vann drevet nordover av vinden. Denne vannbårne varmen er hovedårsaken til det relativt milde klimaet i store deler av Nord-Europa, inkludert Norge.


Tilførsel av ferskvann motvirker dypvannsdannelsen ved å gjøre overflatevannet lettere. Om nok ferskvann tilføres over tid, kan dette bremse tilførselen av varmt vann sørfra og på den måten påvirke klimaet i Nord-Europa.


Det dannes store mengder ferskvann i Arktis. Dette stammer fra nedbør, elver og smeltende is. I tillegg kommer bidrag fra Stillehavsvann, som er ferskere enn Atlanterhavsvann. En betydelig del av dette ferskvannet forlater Arktis gjennom Østgrønlandsstrømmen i Framstredet og ender opp i Grønlandshavet og Labradorhavet. Her kan det påvirke dypvannsdannelsen, som forklart ovenfor.
Norsk Polarinstitutt har overvåket denne ferskvannsstrømmen siden 1997, gjennom permanent utplasserte instrumenter og årlige tokt på tvers av strømmen. Dataene her stammer fra denne overvåkingen. Mer informasjon om overvåkingen står i indikatorbeskrivelsen.

 

Ferskvannsflukser gjennom Framstredet

Inline

Neste oppdatering: Mars, 2013

Figuren viser ferskvannsutstrømningen i Østgrønlandsstrømmen i Framstredet. Den røde kurven viser gjennomsnittsverdi hvert år, mens den blå kurven viser gjennomsnittsverdi hver måned. Månedsverdiene viser at det er stor variabilitet, med en betydelig sesongvariasjon over året. Det sentrale er imidlertid at mengden ferskvann som forlater Arktis er relativt konstant over de drøyt ti årene overvåkingen har pågått. Dette er bemerkelsesverdig fordi mengden ferskvann som produseres i Arktis samtidig har økt på grunn av blant annet økende vannføring i de sibirske elvene, økt innstrømning fra Stillehavet og smelting av isen i Polhavet.

At disse økte mengdene ferskvann ikke har ført til økt utstrømming skyldes at ferskvann lagres i Beauforthavet. Dette er et resultat av at de dominerende vindfeltene samler ferskvannet i sentrum av dette havområdet. Når vindfeltene i Arktis endrer seg, som de erfaringsmessig gjør, forventer vi at deler av dette ferskvannslagret kommer sørover gjennom Framstredet. Hvordan dette vil påvirke dypvannsdannelsen, og dermed potensielt varmetilførselen til Nord-Europa, vil avhenge av hvor mye ferskvann som kommer ut og om denne tilførselen vedvarer over tid. Overvåkningen i Framstredet vil påvise dette.
 

Credits: Norsk Polarinstitutt (NP)

  • Kontaktperson: Edmond Hansen (NP), email: edmond.hansen@npolar.no, phone: 77750536