Dyreplankton artssammensetning

Figuren viser utviklingen i sammensetning av de atlantiske og arktiske Calanus-artene i Rijpfjorden målt om sommeren eller tidlig høst. For hvert år er det vist hvor stor andel raudåte (atlantisk art) på den ene siden og ishavsåte og feitåte (arktiske arter) til sammen på den andre siden utgjør av den totale Calanus-bestanden. 

Ishavsåta er den langt vanligste av de to arktiske artene. Mens ishavsåta finnes med en egen bestand i Rijpfjorden, er den viktigste kilden for raudåte i fjorden mest sannsynlig innstrømming av atlantisk vann fra vannmasser nord for Svalbard. Denne innstrømmingen, som varierer betydelig mellom år, påvirker også tidspunktet for når isen bryter opp i Rijpfjorden. Mengden av den atlantiske raudåta er derfor relatert til både innstrømming av atlantisk vann og tidspunktet for oppbrudd av isen. For eksempel var det relativt mye raudåte i fjorden i 2007 da innstrømmingen av atlantisk vann var sterk og isen smeltet tidlig, mens ishavsåte og feitåte dominerte året etter, da innstrømmingen var lavere og isen lå lengre.
 

Figuren viser utviklingen i relativ mengde av de atlantiske og arktiske Calanus-artene i Kongsfjorden målt om sommeren. For hvert år er det vist hvor stor prosentandel den atlantiske arten raudåte på den ene siden og de to arktiske artene ishavsåte og feitåte på den andre siden utgjør av den totale Calanus-bestanden.

Ishavsåta er den langt vanligste av de to arktiske artene. Både ishavsåta og den atlantiske raudåta opprettholder en egen bestand i Kongsfjorden. Imidlertid finnes det også mye raudåte i de atlantiske vannmassene utenfor Kongsfjorden, der den nordligste grenen av golfstrømmen passerer. De atlantiske vannmassene strømmer i varierende grad inn i Kongsfjorden, og dette er mest sannsynlig årsaken til at mengden raudåte i fjorden varierer betydelig mellom år. De arktiske artene (og da spesielt ishavsåta) dominerer i Kongsfjorden i de ”kalde” årene når tilstrømning av atlantisk vann er lav, som 1999, 2000 og 2008. I ”varme” år med sterk tilstrømning av atlantisk vann øker mengden av den atlantiske raudåta. For eksempel har uvanlig sterk innstrømning av atlantisk vann om vinteren siden 2005/2006 ført til at Kongsfjorden stor sett har vært isfri om vinteren siden 2006. Med unntak av 2008, har raudåta dominert siden da.