Hva er MOSJ?
1. Strategisk informasjon med flerfaglig tolking
MOSJ (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen) er en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge. En viktig funksjon er å gi et grunnlag for å se om vi når de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i nordområdene. Disse ble opprinnelig utarbeidet i stortingsmeldingene om ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand" og vises på nå på Miljøstatus i Norge .
MOSJ har fokus på informasjon som er strategisk viktig for politikere og forvaltning. Systemet skal derfor levere informasjon om "nøkkeltall" som kan brukes til å evaluere i hvilken grad statens miljømål er oppnådd.
En grundig faglig forståelse av hva som skjer med miljøet krever imidlertid at vi overvåker langt mer enn det som i øyeblikket kan synes mest beslutningsrelevant. Det skjer i det vi kan kalle tematiske overvåkingsprogrammer. MOSJ henter informasjon fra tematiske overvåkingsprogrammer på land, i luft og i havet. Eksempler er overvåking av miljøgifter i luft i Ny Ålesund, av kommersielle fiskeslag og av temperatur og nedbør.
Der tematiske programmer finnes, velger MOSJ et utvalg av sentrale indikatorer og setter dem i sammenheng på tvers av fag og temaer. Det kan skape ny forståelse for sammenhenger mellom ulike typer miljøpåvirkninger og effektene i naturen.
Figur 1. MOSJ i forhold til annen overvåking og forskning. Bredden i trekanten indikerer hvor vidt man favner i ulike aktiviteter som samler inn data. De øverste nivåene må bygge på de underliggende: f.eks. overvåking "står på skuldrene" til forskningen.
God miljøovervåking må bygge på forskning. Det er forskningen som kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når vi ønsker oss å finne indiaktorarter som kan gi et typisk bilde av et økosystem. Forskning er også nødvendig for å finne ut hvordan vi skal overvåke. Endelig trenger vi forskning for å kunne tolke og forklare dataene som samles inn gjennom overvåking. Dette er viktige grunner til at forskning må integreres tett sammen med overvåkingsprogrammer.
Figur 2. Diagram over aktivitetene i MOSJ. Kjerneaktivitetene i systemet er markert med blått innenfor den røde ramma. De kantede gule boksene markerer aktiviteter utenfor selve systemet som enten leverer eller mottar informasjon.
2. Oppbygging av MOSJ
a. Indikatorer og parametre
MOSJ består av en rekke indikatorer som igjen har en eller flere parametre
En indikator er informasjon som gir en forenklet beskrivelse av virkeligheten. Miljøindikatorer bør inneholde informasjon om det som er typisk eller kritisk for miljøkvaliteten. De bør kunne vise om en utvikling er positiv eller negativ. Sammenlikning med referanseverdier bør si om tilstanden er god eller dårlig.
En indikator kan bestå av en eller flere parametre. En parameter er det som konkret registreres, måles eller beregnes.
De fleste miljørapporter – slik som Miljøstatus i Norge – sorterer informasjonen etter Drivkrefter - Påvirkning - Tilstand - Konsekvenser – Tiltak. (DPSIR-modellen). Hensikten er å få fram sammenhengen mellom menneskelige aktiviteter og miljøet. MOSJ har bare indikatorer for påvirkning og tilstand. Indikatorene for klima er vanskelige å klassifisere så lenge vi bare bruker denne todelingen. Dersom man studerer utslipp av klimagasser og tiltak mot uønskede klimaendringer, blir indikatorene i MOSJ stort sett tilstandsindikatorer. Dersom man er opptatt av endringer i plante- og dyrelivet, blir klimaet en viktig påvirkningsfaktor. Av denne grunnen har vi skilt ut klima og UV som et eget område i MOSJ. Tiltak kommer ut av miljøstatusraportene som MOSJ lager. MOSJ gir anbefalinger til de enkelte ansvarlige myndigheter. Det er opp til disse – både miljøvernmyndigheter og ulike sektorer – om de vil følge anbefalingene eller ikke.
b. Tolkninger av datasett
MOSJ ønsker ikke bare å presentere data. For hver indikator skal det også være en tolkning som forklarer hva som har kommet ut av overvåkingen. Vi stiller i prinsippet følgende spørsmål:
- Status: Hva er tilstanden til det som beskrives - kan den karakteriseres som god eller dårlig ut i fra referanseverdier eller normer?
- Trender: Foreligger det en trend i utviklingen eller ikke, og hvordan er i så fall denne trenden?
- Hva er årsakene til trenden?
- Hvilke konsekvenser får den?
Tolkningene presenteres for hver indikator ut i fra en vurdering av de enkelte parametrene. Leserne vil finne dette som selvstendige tekstdokumenter, både for hver enkelt indikator og i en samlet dokumentoversikt. I figurtekstene er det lagt vekt på å presentere essensen av disse tolkningene. Ferdig tolkede indikatorer er selvstendige produkter for å få nytte av MOSJ bl.a. i forvaltningens løpende arbeid og for andre som ønsker å bruke MOSJ som kunnskapskilde. Men det er også byggesteiner for vurderinger av miljøtilstanden på mer overordnet nivå.
c. Vurderinger av miljøstatus
Vurderingene har forsøkt å gi svar på:
Mål:
Nås de politiske målene for nordområdene? Eller mer generelt: Er det utviklingstrekk som gir grunn til bekymring?
Tiltak:
Dersom målene ikke nås eller vi ser bekymringsfulle utviklingstrekk:
- Bør det settes i verk tiltak?
- Hvem har ansvaret for det?
Behov for bedre kunnskap:
Dersom grunnlaget for å vurdere mål og utviklingstrekk er for dårlig:
- Hva bør settes i gang av ny/forbedret overvåking i MOSJ og tematiske overvåkingsprogrammer?
- Hva bør settes i verk av forskning?
Det legges vekt på å sette data i MOSJ opp i mot all annen relevant kunnskap, ettersom MOSJ-dataene alene ikke kan forklare alle utviklingstrekk.
MOSJ tar sikte på å gjennomføre slike vurderinger av miljøstatus årlig. Temaene varierer slik det framgår av oversikten over tidligere rapporter.
3. Organisering av MOSJ
Norsk Polarinstitutt
Forvaltningsseksjonen ved Norsk Polarinstitutt har hovedansvaret for utviklingen og driften av MOSJ. Kontaktpersoner er Ellen Øseth og Stein Ø. Nilsen. Forvaltningsseksjonen har også ansvaret for innsamling, bearbeiding og presentasjon av data. Den tekniske plattformen for nettstedet utvikles av miljødataseksjonen på NP.
Fagråd
Fagrådet i MOSJ består av representanter for Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Klima- og forurensningsdirektoratet, Sysselmannen på Svalbard, Fylkesmannen i Nordland, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt og Norsk Polarinstitutt (NP). Andre institusjoner kan inviteres til fagrådets møter etter behov.
De viktigste oppgavene til fagrådet er å:
- Gi råd om hvilke indikatorer som skal inngå i MOSJ og hvordan de skal prioriteres
- Drøfte overordnede problemstillinger knyttet til den videre utviklingen av indikatorene, bl.a. hvilke forvaltningsmessige spørsmål overvåkingen skal besvare
- Bidra til at overvåking blir satt i gang / rapportert til MOSJ
- Lage langsiktige/strategiske planer for når det skal utarbeides vurderinger av miljøstatus. Fagrådet foreslår sammensetning og mandat for gruppene som skal utarbeide disse rapportene.
- Gi råd til forvaltningsmyndigheter om behov for tiltak og råd til institusjoner om kunnskapsbehov.
Dataleverandører
Dataene som presenteres i MOSJ kommer fra mange leverandører som utfører overvåking. De største dataleverandørene er:
- Sysselmannen på Svalbard
- Havforskningsinstituttet
- Norsk Institutt for Luftforskning (NILU)
- Meteorologisk Institutt (MI)
- Norsk Institutt for naturforskning (NINA)
- Norsk Polarinstitutt
- En komplett liste over dataleverandørene framgår av indikatoroversikten .
De enkelte dataleverandørene er ansvarlige for å kvalitetssikre data og for å tolke trender i den enkelte dataserien.
Norsk Polarinstitutt lager figurer, sammenfatter og publiserer materialet på en standardisert måte.
4. Nettstedet MOSJ
Du får oversikt over alle indikatorer og parametre i MOSJ gjennom indikatoroversikten.
Innholdet på nettstedet er inndelt etter hovedtemaene:
Disse har ytterligere undertemaer, hvor indikatorene ligger. Parametrene finnes på den enkelte indikatoren.
Presentasjonene av indikatorene er bygd opp etter en felles mal som skal gi rask oversikt.
Oppslagssidene for hver indikator inneholder:
- Navn på indikatoren
- En ingress som forteller hvorfor det overvåkes og hva som er hovedresultatene av overvåkingen
- En eller flere figurer som viser utviklingen for parametrene som inngår. Figurtekstene skal gi konsentrert informasjon om hva resultatene i figuren forteller om det som måles
- Informasjon om når dataene skal oppdateres neste gang, hvem som står bak overvåkingen og hvordan de kan kontaktes
Det ligger også ikoner øverst på sida som du kan trykke på for å få opp:
- Indikatorbeskrivelse som dokumenterer definisjoner, metoder ansvar og andre forhold som ligger bak overvåkingen (metadata)
- Tolking av dataserien(e). Hovedbudskapet fra denne inngår i ingressen (hvis det er flere parametre), eller i figurteksten (hvis det er en parameter).
|
