Radioaktivitet i fiskBytt til: IndikatorbeskrivelseTolkning   ParametreCesium-137 (Cs-137) er et radioaktivt stoff med en halveringstid på ca. 30 år. Kildene som gir de største bidragene til det marine miljøet er bl.a. de kjernefysiske prøvesprengningene på 1950- og 1960-tallet, utstrømning fra Østersjøen pga nedfall fra Tjernobyl-ulykken i 1986 og utslipp fra reprossesserings-anlegget Sellafield i Storbritannia. Til tross for at Cs-137 er løselig i havvann og i stor grad følger havstrømmene, kan det feste seg til sedimentene. En stor del av utslipp fra Sellafield har opp igjennom årene blitt deponert i sedimentene i Irskesjøen. Remobilisert Cs-137 fra sedimentene her utgjør en del av det Cs-137 som vi i dag kan observere i norske farvann. Stoffet kan tas opp i fisk direkte fra vann og via fiskens føde. Her akkumuleres det i muskelvev. Opptaket i fisk er vesentlig lavere i saltvann enn i ferskvann, og konsentrasjonene som måles er derfor lave. Det er behov for å overvåke og dokumentere nivåene av cesium på grunn av et stort antall potensielle kilder til fremtidig radioaktiv forurensning og den store økonomiske betydningen som fisket i Barentshavet har for Norge som eksportør.
Cesium-137 i torskNeste oppdatering: April, 2014 Nivåene av cesium-137 i torsk fra Barentshavet har vært lave og generelt under 1 bequerel per kilo siden målingene startet på 1990-tallet. Nivåene i fisk fra norske havområder utgjør ingen risiko for helse eller miljø.
|
Indikatorer:Laster… |
