MOSJ (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen) er en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge. En viktig funksjon er å gi et grunnlag for å se om vi når de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i nordområdene. Et utvalg av de mest sentrale indikatorene fra overvåkingen i MOSJ vil presenteres som ”nøkkeltall” i stortingsmeldingene om ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand".

MOSJ har fokus på informasjon som er strategisk viktig for politikere og forvaltning. Men en grundig faglig forståelse av hva som skjer med miljøet, krever at vi også overvåker langt mer enn det som i øyeblikket kan synes mest beslutningsrelevant. Det skjer i det vi kan kalle tematiske overvåkingsprogrammer. Eksempler på slike er overvåking av luftforurensning i Ny Ålesund, av fangst og bestander for kommersielle fiskeslag og av temperatur og nedbør på de meteorologiske stasjonene. Alle temaene som inngår i MOSJ er imidlertid ikke dekket opp med grundigere tematisk overvåking.

Der tematiske programmer finnes, velger MOSJ et utvalg av sentrale indikatorer og setter dem i sammenheng på tvers av fag og temaer. Det kan skape ny forståelse for sammenhenger mellom ulike typer miljøpåvirkninger og effektene i naturen.

 
Figur 1.  MOSJ i forhold til annen overvåking og forskning. Bredden i trekanten indikerer hvor vidt man favner i ulike aktiviteter som samler inn data. De øverste nivåene må bygge på de underliggende: f.eks. overvåking "står på skuldrene" til forskningen.

God miljøovervåking må bygge på forskning. Det er forskningen som kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når vi ønsker oss å finne indiaktorarter som kan gi et typisk bilde av et økosystem. Forskning er også nødvendig for å finne ut hvordan vi skal overvåke. Endelig trenger vi forskning for å kunne tolke og forklare dataene som samles inn gjennom overvåking. Dette er viktige grunner til at forskning må integreres tett sammen med overvåkingsprogrammer.
 

Figur 2.  Diagram over aktivitetene i MOSJ. Kjerneaktivitetene i systemet er markert med blått innenfor den røde ramma. De kantede gule boksene markerer aktiviteter utenfor selve systemet som enten leverer eller mottar informasjon.

a. 

Indikatorer og parametre
 

En indikator er data som gir konsentrert informasjon om et tema. Miljøindikatorer bør inneholde informasjon om det som er typisk eller kritisk for miljøkvaliteten. Da kan framstillinger ved hjelp av figurer, kart eller tall gi et forenklet bilde av de viktigste sidene av en mer kompleks virkelighet.

En indikator kan bestå av en eller flere parametre. En parameter er det som konkret registreres, måles eller beregnes.

Eksempel:
”Luftovervåking i Ny Ålesund” er en indikator i MOSJ. I dette programmet måles det en lang rekke kjemiske forbindelser i lufta. Dette er parametere. En av hensiktene med å velge ”luftovervåking” som en indikator, kan være å karakterisere luftkvaliteten i Ny Ålesund. Da må vi enten veie de ulike stoffene mot hverandre for å si noe generelt, eller plukke ut noen av de viktigste stoffene og presentere mål for dem. Disse verdiene vil gi en indikasjon på luftkvaliteten.

Sortering av indikatorer etter påvirkning og tilstand

• Påvirkningsindikatorer: (engelsk: pressure) viser utviklingen i aktiviteter som påvirker miljøet
• Tilstandsindikatorer: (engelsk: state) viser tilstanden i miljøet. Ut i fra øyeblikksbilder tatt på ulik tid eller på ulike steder, kan vi registrere endringer over tid eller geografisk variasjon.
• Tiltaksindikatorer: (engelsk: response) viser hvilke tiltak som blir iverksatt for å møte uønskede miljøendringer. Tiltakene kan være endringer i aktivitetene som påvirker miljøet, reparasjon av miljøet eller tilpasning til miljøendringen.

Denne inndelingen innebærer en forenklet oppfatning av årsaks- og virkningsforhold. For å gjøre det mer nyansert – men dermed også vanskeligere å få oversikt over – har man i mange overvåkingssystemer innført ”drivkrefter” (engelsk: driving forces) og ”effekter” (engelsk: impacts”).

MOSJ har bare indikatorer for påvirkning og tilstand. Tiltak kommer ut av tolkingen som anbefalinger til de enkelte ansvarlige myndigheter. Det er opp til disse – både miljøvernmyndigheter og ulike sektorer - om de vil følge rådene. Tiltakene rapporteres ikke i MOSJ, men i det såkalte resultatdokumentasjonssystemet og i de sektorvise miljøhandlingsplanene som alle departementene lager.

Indikatorene for klima er vanskelige å klassifisere så lenge vi bare bruker todelingen påvirkning - tilstand. Dersom man studerer utslipp av klimagasser og tiltak mot uønskede klimaendringer, blir indikatorene i MOSJ stort sett tilstandsindikatorer. Dersom man er opptatt av endringer i plante- og dyrelivet, blir klimaet en viktig påvirkningsfaktor. Av denne grunnen har vi skilt ut klima og UV som et eget område i MOSJ.

Alle indikatorene er beskrevet i et felles skjema som bl.a. forteller om bakgrunnen og metodene i overvåkingen.

b. 

Grafikk og data
 

c. 

Tolkninger av datasett og vurderinger av miljøstatus
 

• Foreligger det en trend i utviklingen eller ikke, og hvordan er i så fall denne trenden?
• Hva er årsakene til trenden?
• Hvilke konsekvenser får den?

Tolkningene presenteres for hver indikator ut i fra en vurdering av de enkelte parametrene. Leserne vil finne dette som selvstendige tekstdokumenter, både for hver enkelt indikator og samlet på en egen side (se hovedmenyen). I figurtekstene er det lagt vekt på å presentere essensen av disse tolkningene helt kort.

Ferdig tolkede indikatorer er selvstendige produkter for å få nytte av MOSJ bl.a. i forvaltningens løpende arbeid og for andre som ønsker å bruke MOSJ som kunnskapskilde. Men det er også byggesteiner for vurderinger av miljøtilstanden på mer overordnet nivå. Opplegget for disse vurderingene kan variere. I 2001 ble det forsøkt gjort for temaer som bl.a. forurensning og ferdsel. For disse to temaene var datainnsamlingen kommet så langt at det også ble laget ferdige rapporter. (Se temaside om miljøstatus og tolkninger - LISE: intern lenke). I 2003 ble det isteden gjort vurderinger av miljøtilstanden i atmosfæren, i havet og på land. Vurderingene har forsøkt å gi svar på:

• Mål:
  Nås de politiske målene for nordområdene slik vi finner dem i ”Regjeringens miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand”? Eller mer generelt: Er det utviklingstrekk som gir grunn til bekymring?
  
• Tiltak:
  Dersom målene ikke nås eller vi ser bekymringsfulle utviklingstrekk: Bør det settes i verk tiltak? Av hvem?
• Kunnskapshull:
  Dersom grunnlaget for å vurdere mål og utviklingstrekk er for dårlig: Hva bør settes i gang av ny/forbedret overvåking i MOSJ og tematiske overvåkingsprogrammer? Hva bør settes i verk av forskning?

Det legges vekt på å sette data i MOSJ opp i mot all annen relevant kunnskap ettersom MOSJ-dataene alene ikke kan forklare alle utviklingstrekk.

Arbeidet med disse vurderingene av miljøtilstanden har forandret seg etterhvert som vi har vunnet erfaring. De har hele tiden vært gjort av fagfolk utenfor forvaltningen. Ved siste utarbeiding i 2003 ble det utnevnt tre hovedforfattere som fikk en rekke spørsmål de skulle svare på og ble stilt fritt til å knytte til seg de medforfatterne de ønsket. Deres utkast til rapporter ble drøftet på et tolkingsmøte. Det samlet dataleverandører, forvaltningen og andre inviterte med spesiell kunnskap fra Svalbard og nordområdet for å diskutere og kvalitetssikre vurderingen. Det endelige produktet var det opp til hovedforfatterne å utforme på bakgrunn av synspunkter de fikk inn på møtet og kunne velge å bruke eller ikke.

MOSJ tar sikte på å gjennomføre slike vurderinger av miljøstatus med 3-4 års mellomrom, tilpasset utgivelsen av stortingsmeldingene om ”Regjeringens miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand”.

Dataene som presenteres i MOSJ kommer fra mange leverandører som utfører overvåking. De største dataleverandørene er: Sysselmannen på Svalbard, Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), Meteorologisk Institutt (MI), Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Polarinstitutt.

Tolkingen på de enkelte temaene er utført av ei tolkingsgruppe i samarbeid med miljørådgiverne og forskningslederne på Norsk Polarinstitutt.

MOSJ er ledet av ei styringsgruppe med representanter fra miljødirektoratene og Sysselmannen på Svalbard:

Miljøforvaltningsseksjonen ved Norsk Polarinstitutt har hovedansvaret for utviklingen og driften av systemet. Kontaktperson Stein Nilsen. Miljødataseksjonen har ansvaret for innsamling, bearbeiding og presentasjon av data.

a. 

Strukturen på sidene
 

• Påvirkningsfaktorer
• Klima og UV-stråling
• Tilstand for plante- og dyreliv (flora og fauna)
• Tilstand for kulturminner

Alle temaene er sortert under dette og vises i venstre marg. Indikatorene følger så under hvert tema. Parametrene finner du imidlertid først når du åpner sida for den enkelte indikatoren.

Presentasjonene av indikatorene er bygd opp etter en felles mal. Som hovedoppslag får du fram en overskrift med navn på indikatoren og en ingress med begrunnelsen for hvorfor den overvåkes. En meny i ingressen gjør at du kan velge mellom å få vist:

• En eller flere figurer som viser utviklingen for de enkelte parameterne
• Indikatorbeskrivelse med dokumentasjon av dataene 
• Tolkingen av dataserien(-e) 
• Tallene bak figuren(-e)

b. 

Pågående og ny overvåking
 

MOSJ er basert på eksisterende overvåkingsprogrammer, men foreslår også ny overvåking. Hittil er det ikke stilt egne midler til rådighet for å utvide overvåkingen utover det som allerede pågår.

For å skille hva som er forslag og hva som er realiteter, har vi en egen kolonne kalt ”status” til høyre i oversikten over alle indikatorene (lenke). Vi har skilt ut ulik status i tabellen med oversikt over indikatorer og parametere og ellers på nettsidene på denne måten:

• Indikatorer som kun står med navn, er enten:
  a) Pågående overvåking hvor data ikke er levert til MOSJ
  b) Delvis utviklet overvåking, eksempelvis forskningsprosjekter som tar sikte på å utvikle overvåkingsmetoder og skaffe grunnlagsdata. Flere av disse er dokumentert med egne indikatorbeskrivelser (se f.eks. flere marine pattedyr) i tillegg til å være listet opp i tabellen.
• Indikatorer/parametere som er markert med grå skygge på teksten, er ønsket av MOSJ styringsgruppe uten å være kommet i gang i det hele tatt.